BRYLLUPSMORGENEN – KAN VÆRE ALT ANNET ENN IDYLLISK…!

Det vrengte seg i magen min. Jeg løp opp av sengen og ned på toalettet. Mageknipet jeg fikk var helt grusomt. Det siste jeg hadde tenkt på var at man faktisk kanskje ikke klarer å få ned noe som helst til frokost på bryllupsdagen. Nettopp fordi nervene er så på høygir at det ikke er noe som går ned.

Trærne hadde hamret på vinduet hele natten. Det stormet, lynte, tordnet og øste ned. Jeg var livredd for at teltet ikke skulle stå da jeg våknet. Idiotisk nok, hadde jeg lagt meg kl. 3 natten før fordi det var så mye å ordne av praktiske ting før vi kunne legge oss. Enda dummere var det at vi skulle forsøke å holde på den gamle tradisjonen om å sove hver for seg.

Så jeg la meg i huset ved siden av og skulle ha en «brudemorgen» uten å se min kommende mann først. Dette var egentlig det dummeste vi gjorde kvelden før. Vi ble liggende i hver vår seng og høre på hvordan det dundret på vinduet. Vi lå begge og håpet på at teltet ikke skulle ligge flatt morgenen etter. Vi hadde gjester som hadde fløyet fra alle verdensdeler og var nå livredde for at det ikke ble noe sted og faktisk ha dette bryllupet. Hva skulle vi gjort da? Det var ikke tid til å sette det opp på nytt.

Jeg satte meg i trappen ved siden av toalettet. Jeg turte virkelig ikke være langt unna. Klokken var 5.43. Jeg hadde kanskje sovet litt over to timer. Det begynte å stilne på utsiden av vinduene og vinden løyet litt. Stille ned kom mamma og lurte på om alt gikk bra. Hun er en lett sover og hadde sikkert litt nerver selv den morgenen. Det gikk jo bra, men egentlig ikke helt. Det stormet inni meg. Jeg var så sulten, kvalm og rar om hverandre. Mannen min hadde nøyaktig samme følelse og hadde også kun sovet 2 timer.

Morgenen ble en litt annen enn jeg hadde sett for meg, akkurat som den kommer til å være for mange brudepar på dagen. Dette er et stort prosjekt man har jobbet med i lang tid. Mange er involvert og det er mye å ordne. Det kan være særdeles lite mat som går ned for brudeparet den dagen. En bryllupsdag kan fort vare over 20 timer hvis man starter dagen før kl. 6 slik jeg gjorde. I tillegg la vi oss ikke før 07.30 morgenen etter fordi festen var så fantastisk! Heldigvis løyet vinden helt og regnet ga seg. ca. 9.30 den morgenen. Solen kom snikende utover dagen og ga oss en helt magisk solnedgang.

Foto: Truls Fossum

 

For mer tips og inspirasjon til bryllupet, så følg meg gjerne på instagram, pinterest og facebook også.

Lykke til!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *